Det finnes værre smerte enn ..

.. å føde. Det vil jeg påstå. Føde var nokk vondt, kan ikke si noe egentlig fordi jeg husker ikke smertene, Jeg fikk den fineste gaven i verden, og da jeg fikk henne på brystet så glemte jeg alle smertene. Men den værste smerten som er det er å miste noen man er glad i. Jeg har erfart det å miste en som sto meg kjempe nært min onkel, jeg har smerte i hjertet mitt. En smerte som aldri vil forsvinne. En forferdelig smerte. Er to år siden han døde, men smerten har jeg enda.

Kan nokk ikke sammenligne disse to smertene. For den ene smerten er fysisk og den andre er psykisk. Men synes den psykiske smerten er værre enn den fysiske. For den fysiske smerten den er borte nå. Den varte bare i de 4 timene fødselen varte. Den psysiske smerten forsvinner ikke. Den vil alltid være der. Vertfall for min del, for jeg savner onkelen min mer enn noe annet, og det gjør vondt.

Vondt at han ikke er her for å se lille Eyla vokse opp. Tungt at den tullete onkelen min ikke er her for noen av oss. Han sitter på en sky å ser ned på oss han. Det vet jeg.

Vet at noen kommer til å skrive at dette ikke kan sammenlignes. Men i mitt hode og i min verden så synes jeg at dette kan sammenlignes. Dette er mine tanker rundt dette. Og det kverner mange tanker rundt i hodet mitt nå når jeg går alene hjemme hver dag.

Vil du si at å miste en som du har kjær er værre smerte enn en fødsel?
Om ikke det, finnes det værre smerte enn fødsel?

19 kommentarer

Har ikke født enda, men vil tro at den psykiske smerten er vekke enn den fysiske. Helt ærlig så tror jeg ikke at jeg vil ha oppleve noen merte som kan måle seg med da pappa og de andre som har stått meg nært har dødd fra meg. Den psykiske smerten er en smerte som aldri forsvinner, kanskje blekner etter tiden, men forsvinner aldri.

Utrolig trist å lese, og håper det går fint med deg! Det verste er når en person står en så nær, og plutselig er de borte.
Vil heller føde enn å miste en som er nær ja! Nå varte jo fødselen i bare 2 1/2 time, så jeg slapp vel litt kjapt unna (for smertefritt var det definitivt ikke!). Vil også heller føde enn å trekke visdomstann (bedøvelse virker ikke på meg, eller den svikter fullstendig etter 3-4 min).

sunni

29.09.2010 kl.15:19

Det finnes virkelig verre ting enn en fødsel, jeg vil også si at et tap er verre, for en fødsel er jo som regel bare glede. Og nå husker jeg smertene GANSKE godt ;)

Håper tiden hjelper på smertene dine, det er alltid tungt å savne noen :(

Cecilie

29.09.2010 kl.15:30

så leit at du mistet onkelen din :(

Jeg syntes at den siste tattoveringa jeg tok var 10x værre enn fødselen, så når jeg hører "du har jo født, da fikser du alt" fnyser jeg litt, har du en tattovering, da fikser du alt :)

Jeg syntes også smerten av å miste noen som står en nær er værre, men di kan på en måte ikke sammenlignes , smerten ved en fødsel fører til glede, men når noen går bort.. da er alt vondt =(

KRISTINE

29.09.2010 kl.15:33

Jeg kan desverre ikke uttale meg der. Har ikke opplevd å føde ennå, blir nok noen år til. Men å miste noen er veldig vondt, det er helt sikkert. Kan bare ikke sammenligne det helt ennå...

tasmain

29.09.2010 kl.15:35

Er ganske enig i det du sier med at den pykiske smerten aldri forsvinner så vil påstå det er værre enn å føde. Synes også at det er flere andre fysiske ting som er værre enn å føde. Ville heller ha fødet igjen enn å bli så syk (infulensa fra helvete:P)som jeg gjorde for et par år siden. Var også vondere å brekke lille-fingeren:P Hørers kanskje ikke vondt ut men det var det også hehe :P!

Ane - Mamma til Tomine

29.09.2010 kl.15:57

Ja, smertene av å miste en nær er værre en å føde. Ifjord mistet jeg en god venninne i en traktorulykke.. Så jeg vil si det at det finnes værre smerte enn en fødsel ja...
Selv har jeg aldri opplevd å miste noen som står meg veldig nært, men jeg kan nesten føle på meg hvor vondt det ville være..gruer meg til den dagen kommer...Vil nok tro jeg synes det kommer til å være mye verre en fødslen min, men så opplevde jeg de smertene som noe som førte til noe godt, samtidig som jeg hadde trodd det skulle være enda verre.

Er sant at dagene hjemme bringer fram en følsom side..gråter stadigvekk jeg!
Åshild:

Jeg glemte smertene fødselen ga etter at jeg fikk Eyla på brystet mitt. Og det kommer du også til å glemme. Det er ganske sikkert.

Men psyisk smerte forsvinner aldri.
Lill Anette:

Tenk at å trekke en tann påfører smerte i lengere tid. Men en fødsel så er smertene over når lille er ute. Helt utrulig egentlig.
sunni:

På en måte synes jeg du er heldig som husker smertene, for jeg husker det rett og slett ikke. Uansett hvor mye jeg prøver.
Cecilie:

Tattovering har jeg ikke prøvd å ta. Så det vet jeg nokk ikke.

Nei ,kan ikke sammenlignes. Men mange sier at fødsel er noe av det værste de har vært med på , og det synes ikke jeg er rett.
tasmain:

Det er fordi slik smerte varer lengere enn en fødsel. Når ungen er ute så er det som er vondt over.

sunni

29.09.2010 kl.19:07

Hm, men kanskje det er en bra ting at du ikke husker smertene, så kan du få mange søte små ? :)

Jeg leste over her ang tattooeringer. Og nei, en fødsel er verre, og jeg har tre! Men egentlig så er det litt rart å sammenligne for selvfølgelig er smerten av å miste noen større enn alt egentlig. Jeg er villig til å ofre alt for de jeg er glad i altså.
sunni:

Ja, har veldig lyst på vertfall en til , en gutt. Hehe.

Det med tattoveringer er veldig individuelt, noen synes det er ondt, andre synes ikke det er vondt. Det kommer litt an på smerteterskel.

Kine

29.09.2010 kl.22:04

Eg kunna fødd ti unga til enn å mista en nær meg.. Mista jo bestemor nånn uke før Leander kom til verden, å enda tar eg meg sjøl i å tenke "ska eg fære å ta kaffe hos bestemor?", men når det slår meg at bestemor e borte så stikk det like mye som den dagen vi fikk beskjeden at ho va borte. :( ... Det blir et evig savn - både for deg som mista onkelen din og for meg som mista bestemor, MEN vi har de gode minnan vi kan trøste oss litt me. :)

Ida

30.09.2010 kl.14:37

Heilt ubeskrivelig kordan den psykiske smerten kan sett! Kan fortsatt ikke heilt forstå at onkel ikke e her lenger, men trur har e med oss kor enn vi går og passa på oss!

Va på sånn katastrofeøvelse idag, kor vi i klassen sko vær markøra og ligg rundt om kring å væ skada. Låg å såg på himmeln og bærre tenkt på onkel! Han va den beste onkeln man kun få <3

Juliane :)

30.09.2010 kl.15:05

Har ikke født enda, men går enda rundt med en fæl smerte etter æ mista bestefaren min for 6 år sia. Rart det dem sir at tid lege alle sår, men hvis no det skal stemme så tar det utruli lang tid i så fall. Føles som igår.

Miss Mum

14.12.2010 kl.18:04

Hey Camilla! Les bloggen din av og til, så denne må eg bare kommentere selv om det e lenge siden du har skrevet dette.

Psykisk og fysisk smerte kan ikke, og bør ikke sammenlignes. E to vidt forskjellige ting. Angående å miste noen nære, så vil eg tøre å påstå at ALLE med følelsene intakt synes at en fødsel e rusk i forhold.

MEN angående fødselssmerte, så e dette veldig individuelt. Noen har verre fødsler enn andre, både vondere fysisk og vondere psykisk. Ikke alle glemme smerten med en gang den lille e på brystet, og ikke alle oppleve å få den lille på brystet med en gang pga komplikasjoner som gjør at barnet må tas hånd om av andre.

De fleste glemme smertene der og da, da barnet blir lagt oppå deg, men likevel kan dårlige opplevelser under fødsler klistres fast i minnet og aldri bli glemt, noe som kan føre til såpass at man ikke ønsker flere unger, selv om den man har e helt fantastisk.

Synes det blir feil å si at alle glemme smertene, for det kan få de som ikke gjør det til å føle seg som dårligere mennesker enn andre..;)

Hilsen Smurfen Hagan ;)

Ellers: FIN BLOGG, Camilla. Keep up the good work!

Skriv en ny kommentar

hits